- Frivillig bærekraft nærmer seg slutten

Å arbeide etter FNs bærekraftsmål blir nå lovpålagt, og det vil bli krav nå om å rapportere på en rekke sosiale bærekraftstemaer.  – Frivillig bærekraftsarbeid nærmer seg slutten, sier leder i Kraft, Marianne Bahr Simonsen.

Hun forteller at det nye EU-direktivet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) som trer i kraft i 2024, stiller større krav og er mer verdibasert enn de tidligere frivillige EU-kravene i Global Reporting Initiative (GRI).

– Gjennom EU-krav blir nå bedrifter pålagt å rapportere om både menneskerettigheter, likhet og inkludering, sier Bahr Simonsen.

Hun forteller at de nye ikke-finansielle bærekraftsmålene kommer som et hurtigtog.

– Og vi beveger oss nå vekk fra hardcore business-rapportering til å rapportere på temaer som er viktige for samfunnet og bedriftenes egen verdiskaping, sier Kraft-lederen.

Kompleks og mangfoldig rapportering

De sosiale bærekraftsmålene i CSRD er både komplekse og mangfoldige.

– Som eksempel vil det bli krav om å rapportere hvordan man sikrer trygge arbeidsforhold innad i bedriften eller fremmer sosial inkludering og mangfold, sier Bahr Simonsen.

For å skape et bilde på en spennende prosess i en bransje hvor det kan være utfordrende å måle CSRD-kravene, trekker Bahr Simonsen fram Kraft-partner Stormen konserthus, som eksempel på måter man kan jobbe med sosial bærekraft på en spennende måte.

– Vi kan ikke tallfeste kulturen, men gjennom de nye kravene til rapportering kan et kulturhus vise hvordan de jobber med sosial inkludering og mangfold gjennom tilgangen til kulturopplevelser. Og i dette arbeidet er Stormen godt i gang, sier Bahr Simonsen.

Forskjell i samfunnet

For kommunikasjonssjef Tina Andersen i Stormen konserthus, så løsnet alt når det ble tydelig hvor Stormen kunne gjøre størst forskjell i samfunnet.

– Bærekrafts-magien skjer når den tangerer med verdiene våre, ikke når et rapporteringssystem fra EU sier at vi må noe. Så vi kartla hva vi er gode på og fikk en enorm entusiasme i vår rolle om å fremme sosial bærekraft, sier Andersen.

Hun forteller om da Stormen skulle bytte ut utstyr, som nå Beddingen kulturhus i Molobyen har tatt over, og om miksebordet som ble sendt til et kulturhus i Hamarøy. Eller når det leies inn en aktør for arbeid i Stormen, og tanken automatisk går til hvordan denne personen kan brukes hos noen andre i kulturbransjen.

– Vi kan strekke oss etter å tenke sirkulært i kulturbransjen, eller hele tiden se etter måter vi kan bidra til mer kultur utenfor oss selv og dermed sørge for at våre ressurser kan utnyttes i lokalsamfunnet.

Skape lokal verdi med globale mål

Andersen tror mange bedrifter jobber med bærekraft uten å egentlig vite at de gjør det.

– Alt en bedrift gjør med hjertet, og som ikke kan måles hos en revisor – er gjerne sosial bærekraft. I Stormen konserthus handler alt om folk, og gjennom dette perspektivet forsøker vi å skape mindre sosial ulikhet. Og skal vi finne glede i bærekraftarbeidet som nå blir et krav, så må både hodet, hjertet og magen kobles på, sier Andersen.

Hun trekker fram Sinus Lokalt som en inspirerende modell for å skape et kretsløp for unge lokale musikere som eksempel på hvordan Stormen konserthus forsøker å skape varighet ut over opplevelsesøyeblikket.

– Gjennom Sinus Lokalt får artister sin første sceneopptreden gratis, og beholder samtidig størstedelen av billettinntektene selv. Disse bruker flere på både studiotid og innspilling, forteller Andersen.

På denne måten får gryende talenter en start, samtidig som Stormen konserthus bidrar til å både inkludere og støtte artister videre i sin karriere.

– Joy er et godt eksempel på dette. De har nå spilt på Parken og i Svømmehallen i etterkant av Sinus Lokalt. Og slikt arbeid bygger stolthet, god kultur innad i Stormen og samtidig gode lokalsamfunn underveis, sier Andersen.